Namsmannen har en viktig rolle i den norske samfunnsstrukturen slik denne er bygd opp i dag. Namsmannen utfører således viktige oppgaver innen tvangsfullbyrdelse så som tvangsfravikelse fra fast eiendom, tvangssalg, behandling av søknader om gjeldsordning og behandling av begjæring om utlegg.

Selv om namsmannens oppgaver er viktige i den norske samfunnsstrukturen kan man stille seg spørsmål om den generelle kompetansen til namsmenn og namsfullmektige i vårt langstrakte land har den tilstrekkelige juridisk og faglig kompetansen til å gjennomføre oppgaver som har så stor personlig betydning for de involverte.

Det kan også stilles spørsmål ved de juridiske fullmakter namsmennene har fått f.eks. at de er gitt mulighet til å avholde utleggsforretning på angivelige uomtvistede krav uten forutgående rettergang i forliksrådet. Her skal namsmannen med andre ord ta beslag i skyldners eiendeler og eller inntekt på bakgrunn av vilkårlige krav fra fordringshaver som ikke er erkjent av skyldner og heller ikke er prøvd for retten.

Tvangsfullbyrdelse, som må sies å være namsmannens hovedoppgave, omfatter oppgaver namsmannen oppfører på begjæring fra saksøker når denne har tvangsgrunnlag for sitt krav. Dette er normalt økonomiske krav, men kan også være en begjæring om utkastelse av leietaker fra husrom etter kjennelse fra tingretten.

Når det gjelder økonomiske krav, så er det namsmannen som besørger avholdelse av utleggsforretninger for alle kreditorer som ikke er omfattet av særbestemmelser slik som krav på skatt, tilbakebetalinger til Nav og bøter for å nevne noe. På slike krav fungerer Skatteetaten og Statens Innkrevingssentral som særnamsmenn og kan avholde utleggsforretning selv.

Avholdelse av utleggsforretninger er den mest vanlige oppgaven. Da er det en kreditor som har tvangsgrunnlag for sitt krav og som ønsker å tvangsinndrive dette. Dette kan kreditor gjøre selv eller få hjelp av en advokat eller inkassobyrå. Når namsmannen avholder en utleggsforretning så vurderer denne om skyldner har inntekt som det er rom for utleggstrekk i. Videre undersøkes det om skyldner eier formuesgoder som eiendom, bil, båt og lignende som det kan tas utleggspant i.

Før namsmannen legger ned et utleggstrekk skal denne påse at skyldner beholder det som er nødvendig av sin inntekt til nødvendige boutgifter og livsopphold til seg selv og sin familie. Dersom det er rom for dette kan namsmannen legge ned trekk i det overskytende som arbeidsgiver eller Nav utbetaler til skyldner i lønn eller trygdeytelser, avhengig av hvor skyldner får sin inntekt i fra, i form av et utleggstrekk. Dette er trekket arbeidsgiver eller Nav pålagt å følge.

Dersom namsmannen tar utleggspant i formuesgoder, så betyr dette ikke at formuesgodet automatisk blir tvangssolgt. Før tvangssalg må kreditor sende en egen begjæring om dette til namsmannen eller tingretten (avhengig av hva det er tatt pant i) og begjære tvangssalg. Dersom formuesgodet allerede var overbeheftet når utleggspantet ble tatt, så vil et tvangssalg normalt ikke kunne bli gjennomført da alle foranstående heftelser skal kunne dekkes først ved tvangssalg.

Ved manglende husleiebetaling kan utleier sende begjæring om utkastelse til namsmannen uten forutgående behandling i tingretten, vel og merke dersom det er en egen klausul i husleiekontrakten om dette. Dersom utleier vil kaste ut leietaker av andre årsaker så saken først opp til behandling i tingretten. Dette er dog en forholdsvis rask og rimelig prosess.

Namsmannen er organisert under politiet. I distriktene er det lensmannen eler det lokale politikontoret som fungerer som namsmann. I større byer er namsmannsfunksjonen ofte skilt helt bort i fra de vanlige politioppgavene og kalles da namsfogd. Ellers er det ingen praktiske forskjeller på namsmannen og namsfogden, de må forholde seg til de samme lover og regler og hverken kreditor eller skyldner skal oppleve at det er noen forskjell fra eller til. Dog vil man ofte oppleve av namsfogdene er mer kunnskapsrike på sitt fagfelt, da dette er det eneste de jobber med i motsetning til lensmennene som har dette som en oppgave på siden av politioppgavene. For skyldner trenger dette ikke å oppleves bare positivt, da namsfogdene er flinkere til å trekke maksimalt av det det er mulighet til innenfor gjeldende satser ved utleggstrekk.

Dette nettstedet er ment å belyse flere sider av namsmannens oppgaver, både kritiske vinklinger, og mer fakta relaterte artikler om namsmannens oppgaver. Uansett om man liker det eller ikke så i hende har namsmannen mange vide fullmakter som vi borgere må innfinne oss med frem til eventuelle lovendringer finner sted. Det er således viktig å belyse de oppgaver, rettigheter og plikter namsmannen har uavhengig av hva man måtte mene om dette.